Hopp til innhold
← Alle innlegg
tips4 min lesetid

Vaxkritor, färgpennor eller tusch? Välj rätt material till din målarbild

Materialet avgjør mer enn man tror. Her er hva som fungerer på store, enkle flater, hva som klarer små detaljer, og når tusjen ødelegger papiret – med konkrete råd for hver vanskelighetsgrad.

Det er ikke barnet som er "slurvete" – det er pennen

Et barn som får et detaljert mandala og en tykk voksmalekrittt, kommer til å fargelegge utenfor linjene. En voksen som prøver å fylle en stor himmel med en fin tusjpenn, får striper. Ofte handler frustrasjonen over en fargelegging ikke om ferdigheter, men om at materiale og motiv ikke passer sammen.

Tommelfingerregelen er enkel: jo større flater, desto bredere og mykere materiale. Jo mindre detaljer, desto spissere og hardere. På Doodleur kan hver kategori filtreres på tre vanskelighetsgrader – Lett, Middels og Avansert – og det er en god måte å tenke på materialet også.

Lett: store flater og tykke linjer

De enkleste bildene har tykke konturer og store felt. Her vil man ha noe som dekker raskt og er lett å holde i.

  • Voksmalekritt. Klassikeren for små barn. Tykke, korte eller trekantede kritter er lettere for små hender og knekker ikke like lett. Ulempen er at de ikke klarer detaljer, og de blir lett klissete hvis man trykker hardt.
  • Tykke tusjpenner. Gir sterke farger med en gang og er morsomme for barn som vil se resultater raskt. Velg vaskbare penner til de yngste.
  • Stiftkritt eller fargekritt i stiftform. Glir lett og dekker store flater uten mye trykk, noe som passer barn som ennå ikke har så mye kraft i fingrene.

Et enkelt dinosaurmotiv på Lett-nivå sammen med en eske voksmalekritt er en kombinasjon som nesten alltid fungerer. Hvilket nivå som passer hvilken alder, har vi skrevet mer om i Målarbilder etter alder.

Middels: fargepenner gjør jobben

Når bildet har flere og mindre felt, er vanlige fargepenner (trepenner) det beste valget. De kan spisses, man kan styre dem nøye, og man kan bygge opp fargen i lag.

  • Spiss ofte. En sløv fargepenn er nesten like vanskelig å styre som en kritt. En blyantspisser ved siden av pennesken gjør stor forskjell.
  • Trykk lett først. Legg et lett første lag og bygg på. Da kan man mørkne og blande, og papiret blir ikke blankt og "mettet" med én gang.
  • Myke og harde penner. Mykere fargepenner gir sterkere farge og blander seg lettere, hardere penner holder spissen lenger. Har du begge: harde til konturer og detaljer, myke til flater.

Fargepenner er også det mest tilgivende materialet: en feil kan ofte dekkes med et lag over, noe som ikke går med tusj.

Avansert: fine spisser og tålmodighet

De mest detaljerte bildene, som dyremandalaer, botaniske motiver og zentangle, har felt som bare er noen millimeter store. Her er det spissen som avgjør.

  • Fineliners. Tynne tusjpenner med fast spiss er perfekte for små felt og gir jevne, klare farger. Fyll store flater med noe annet, ellers blir det striper.
  • Gelpenner. Glansfulle, ofte med metallic- eller pasteleffekter. Morsomme som aksent på mønstre, men de tørker sakte. Legg et stykke papir under hånden slik at du ikke drar ut fargen.
  • Fargepenner med skarp spiss. Fortsatt det mest fleksible valget. Med lett trykk og flere lag får man både skygger og toner, også i små felt.

Et tips for voksne som fargelegger detaljerte bilder: kombiner. Fargepenner til bakgrunn og større flater, fineliners eller gelpenner til de små detaljene som skal lyse.

Når tusjen ødelegger papiret

Tusj er materialet som oftest gjør at en fargelegging mislykkes, fordi vanlig kopipapir er tynt.

  • Den lekker igjennom. Legg alltid et ekstra ark eller en avis under, særlig på et fint bord.
  • Den sprer seg. Hvis fargen flyter utenfor linjene, er papiret for tynt eller pennen for våt. Test på en kant først.
  • Den fnugger. Hvis man maler samme flate flere ganger, kan papiret begynne å løsne i små flak. Legg fargen én gang og la den være.

Tykkere papir løser de fleste problemene. I vår guide om å skrive ut målarbilder hjemme går vi gjennom hvilken grammatur som tåler tusj, og hvordan du stiller inn skriveren.

Vannfarge og akvarellpenner

Vannfarge på vanlig kopipapir blir oftest bølget og kan gå i stykker. Vil barnet male med vann:

  • Skriv ut på tykkere papir, gjerne det tykkeste skriveren din tåler.
  • Bruk litt vann og en pensel som ikke er for stor.
  • Prøv akvarellpenner: fargelegg som vanlig og dra deretter forsiktig over med en fuktig pensel. Konturene i bildet hjelper med å holde fargen på plass.

La arket tørke flatt under en tung bok etterpå, så blir det ikke like bølget.

Oljepastell og kritt til store kunstverk

Oljepastell gir sterke, dekkende farger og kan blandes med fingeren. Den passer store, enkle bilder som skal bli til bilder på veggen, men ikke detaljer. Legg et stykke bakepapir over hvis bildet skal tas vare på, ellers smitter det lett av.

En startpakke som rekker langt

Du trenger ikke kjøpe alt. For en familie med barn i ulike aldre er dette oftest nok:

  • Tykke voksmalekritter til de minste
  • En eske fargepenner av bedre kvalitet og en blyantspisser
  • Et par vaskbare tusjpenner i grunnfarger
  • Noen fineliners til de mest detaljerte bildene
  • En pakke tykkere papir til tusj og vannfarge

Velg materialer som er merket som egnet for barnets alder – det står på emballasjen. Det viktigste er ikke merket, men at materialet passer motivet. Bytt penn før du bytter bilde.