Hopp til innhold
← Alle innlegg
guide5 min lesetid

Skugga, ton och välj fargeskjema – fargeteknikk for voksne

Fra flat farge til dybde: slik legger du lag med fargeblyanter, skygger etter en lyskilde, toner mykt og velger en fargepalett som holder hele bildet sammen.

De fleste voksne som begynner å fargelegge gjør som da de var sju: én farge per felt, jevnt trykk, ferdig. Det blir pent, men flatt. Steget fra flatt til levende handler ikke om dyre blyanter, men om noen få teknikker som du kan lære på én kveld. Her er de viktigste, med øvelser du kan gjøre med en gang.

Teksten tar utgangspunkt i fargeblyanter, fordi de gir mest kontroll. Tusj tas kort opp på slutten.

Legg fargen i lag – ikke alt på en gang

Det vanligste feilgrepet er å trykke hardt med en gang. Da fylles papirets struktur med voks eller pigment, og det går ikke lenger å legge på mer farge oppå.

Gjør slik i stedet:

  • Start med lett trykk. Hold blyanten langt bak og la den nesten gli over papiret. Det første laget skal være gjennomsiktig.
  • Bygg opp med flere lag. To eller tre lette lag i samme farge gir en jevnere og dypere flate enn ett hardt.
  • Tegn små sirkler eller korte streker i stedet for lange linjer fram og tilbake. Da blir flatene mindre stripete.
  • Spar det harde trykket til slutt, hvis du vil ha en blank, helt dekkende flate.

Øvelse: Fargelegg tre små ruter i samme farge – én med ett hardt lag, én med to lette og én med fire lette. Sammenlign. Forskjellen pleier å overbevise.

Skygg etter en lyskilde

Skyggelegging er det som får en blomst eller et mønster til å se tredimensjonalt ut. Nøkkelen er å bestemme hvor lyset kommer fra før du begynner.

  • Velg en lyskilde, for eksempel oppe til venstre. Tegn en liten pil i margen, slik at du husker den.
  • Siden nærmest lyset blir lysest. Der legger du bare grunnfargen, eller lar papiret være nesten hvitt.
  • Siden bort fra lyset blir mørkest. Legg flere lag der, eller bruk en mørkere nyanse av samme farge.
  • Der to flater møtes, for eksempel der et kronblad går inn bak et annet, blir det en liten mørk skygge. Den gjør mer for dybdefølelsen enn noe annet.

Et vanlig nybegynnerfeil er å skygge med svart. Det gjør fargen grumsete. Bruk heller en mørkere nyanse i samme fargefamilie – mørkegrønn på grønt, mørkeblå på blått.

Øvelse: Fargelegg ett enkelt blad fra botanisk to ganger: én gang flatt og én gang skygget med mørkegrønt. Sammenlign.

Ton mykt mellom to farger

En toning er når en farge gradvis går over i en annen, for eksempel fra gul til oransje i et kronblad.

  • Legg den lyse fargen over hele flaten med lett trykk.
  • Legg den mørke fargen fra den ene kanten og reduser trykket jo lenger inn du kommer, til det nesten ikke synes.
  • Gå tilbake med den lyse fargen over overgangen. Det myker opp grensen.
  • Bland til slutt med en hvit blyant eller en fargeløs blender hvis du har en. Det jevner ut flaten ytterligere.

Toner du mellom to farger som ligger langt fra hverandre, som blått og gult, kan midten bli grumsete. Legg da inn en mellomfarge, i dette tilfellet grønt.

Velg et fargeskjema før du begynner

Ett bilde med tretti forskjellige farger blir lett rotete. Et fargeskjema – en begrenset palett som henger sammen – er den enkleste måten å få et bilde til å se gjennomtenkt ut.

  • Nabofarger. Tre til fire farger som ligger ved siden av hverandre i fargesirkelen, for eksempel gul, oransje og rød. Gir et rolig og harmonisk bilde.
  • Komplementærfarger. To farger som står rett overfor hverandre, som blått og oransje eller lilla og gult. Gir kontrast og energi. La den ene dominere og bruk den andre som aksent.
  • Én farge i flere nyanser. Bare blått, fra nesten hvitt til marineblått. Vanskeligere enn det høres ut, og veldig elegant.
  • Tre farger pluss nøytral. Velg tre farger du liker og legg til grått eller beige som hvile.

Lag en testrad. Fargelegg små ruter med de valgte fargene ved siden av hverandre i margen eller på et ekstra ark før du begynner. Fargen på papiret ser ofte annerledes ut enn på blyanten.

Slik bruker du teknikkene på ulike motiver

  • Mandala: Fargelegg ring for ring fra midten. Gjenta samme farge i samme ring hele veien rundt – det er symmetrien som gjør mandalaen. Mørke farger i midten og lysere utover gir en følelse av lys som stråler ut.
  • Glassmaleri: Her fungerer sterke, mettede farger og hardt trykk best, fordi de svarte linjene allerede bærer formen. Ton gjerne lett mot kantene av hvert felt for å etterligne lys gjennom glass.
  • Botanisk: Naturlige grønne blir sjelden bra med én grønn blyant. Bland gul og blå i lag, og legg litt brunt eller rødt i skyggene.
  • Zentangle og doodle: Prøv å bare arbeide i gråskala med blyanter av ulik hardhet. Det trener øyet for lyst og mørkt uten at fargene forstyrrer.

Velg vanskelighetsgrad etter teknikken

Alle kategoriene på Doodleur kan filtreres på tre nivåer: Lett, Middels og Avansert. Det kan virke som at voksne alltid bør velge Avansert, men for teknikktrening er det ofte motsatt. Større flater på nivå Lett eller Middels gir plass til å øve toning og skygging skikkelig. De små feltene i Avansert passer bedre for fargeskjemaer og presisjon.

Og tusjpenner?

Tusj tones ikke på samme måte fordi fargen tørker raskt. Noen knep:

  • Arbeid mens fargen er våt og legg den andre fargen rett i kanten av den første.
  • Bruk lyse nyanser først og mørke sist, fordi tusj sjelden dekker over mørkt.
  • Skriv ut på tykkere papir, ellers blør fargen gjennom.

Mer om forskjellene finner du i Kritt, fargeblyanter eller tusj?.

Velg en mandala, bestem lyskilden og en palett med tre farger. Det er nok til å se forskjellen allerede i det første bildet.